Herøy sett fra Stavanger.

I denne spalten inviterer vi personer utenfor Herøy til å skrive fritt omkring temaet ”Herøy – sett utenfra”. Denne gangen har vi invitert Reidun Skjold – tidligere Roan – til å skrive.

Vi var en familie på fire som kom til Herøy fra Setermoen i 1976. Til kommunal bolig i ”Sumpen”. Det var der ”innvandrerne” bodde den gangen. Det var en ”tilfeldighet” at vi flyttet til Herøy.

Jeg hadde ikke hørt om stedet før, og da jeg så på kartet var det bare mange små prikker.

Hva det var som gjorde at jeg trivdes og følte meg hjemme nesten fra første dag vet jeg ikke.

Den direkte og hjertelige tonen folk imellom var kanskje det jeg likte  spesielt godt. Gjestfriheten var også enorm.

Etter at jeg begynte å arbeide på det nye sykehjemmet, fikk jeg mange gode kollegaer. Vi hadde det flott sammen. Kleppsuppe i pausen var toppen!!

Julaften, da vi var samlet ansatte, pårørende og pasienter, var høydepunkt for oss som ikke hadde familie i nærheten.

Første julebord

Sykehjemmets første julebord på ungdomshuset på Sør-Herøy i 1977 var en opplevelse.

Sausen ble fraktet fra sykehjemmet til ungdomshuset med livet som innsats.

Vi gikk delte vakter og hadde hjemmevakt litt for ofte.

Jeg husker da vi fikk den første mobiltelefonen, den var så stor som en stor håndveske. Men den gjorde det mulig å gå ut når vi hadde vakt. Med tre ansatte sykepleiere var det en stor utfordring å drive sykehjemmet.

Det er en fornøyelse og se at sykepleierdekningen er så bra nå. Barnehagene hadde ikke gjort sitt inntog da vi bodde på Herøy. Vi hadde noen fantastiske dagmammaer, som kom hjem til oss. Laura, Aslaug, Ester og Ragnhild. Flotte damer!!!

Flyttet fra Herøy

I 1983 flyttet familien Roan til Forsand i Ryfylke. Nærmere familien vår. Eldreomsorgen ble fortsatt min arbeidsplass, Etter hvert som leder på forskjellige nivå.

Familien økte til seks medlemmer. Lille-lillesøster Ingrid ble født i 1987. Til stor glede for alle.

Siden 1997 har vi bodd i Stavanger. Jeg har siden da vært styrer på St. Johannes sykehjem. Det er en flott og krevende jobb.

Det er nå 26 år siden vi flyttet fra Herøy. Etter det har jeg besøkt gode venner på Høgtun  nesten årlig, og nå i det siste også familie.

Til Herøy som turist

Som turist har jeg fått bedre anledning til å nyte naturen. Blomstene, som er fjellblomster i Sør- Norge vokser i sjøkanten på Herøy. Fuglene, ryper og storspove, som rusler langs veien.

De siste gangene jeg har vært på Solheim har jeg også hilst på elgen.

Opplevelsen av å ha bru til Dønna kom etter at vi flyttet. Det gir muligheter. Ikke minst turmuligheter.  Det er vel og bra med Langåsen, men utsikten er begrenset.

Brua gir også muligheter til samarbeid mellom to kommuner som ligger i utkant-Norge. Den muligheten håper jeg kommunene utnytter. Å gå sammen for å gjøre Sandnessjøen til et sterkt sentrum i regionen, er også en utfordring, tror jeg.

Ordtaket ” Sammen er vi sterke” gjelder ikke bare på Youngstorget.

Spennende med mulighet for fastlandsforbindelse.

Skynd dere før valget!

Familie i Herøy

Årene på Herøy har fått konsekvenser for vår familie på mange måter. Einar møtte sin Line i forbindelse med et sommerferiebesøk.

Jeg har fått en fantastisk svigerdatter, som jeg husker som en stille jente med fregner på nesen. I fjor sommer flyttet de til Herøy, til stor sorg for bestemor i Stavanger. Men sånn er det, barn er bare til låns.

Turene nordover blir uten tvil hyppigere, så nå er kommunikasjonene enda viktigere for meg.

Kanskje jeg også får bedre tid til å hilse på gamle kollegaer nå. Det har jeg savnet.

På gjensyn.

Reidun Skjold